Man behøver ikke observere barn i lek i mer en noen minutter for å se at rytme nesten alltid er tilstede i barnas verden. Rytme åpenbarer seg i alt barn gjør. Rytme er forankret i deres språk, deres bevegelser og deres interaksjon.

Allerede i tredje trimester kan fosteret høre lydene rundt seg. Mors jevne hjerteslag er den første opplevelse av en stabil rytmisk puls. Et mangfold av rytmer omringer barn fra fødselen og det tar kort tid før småbarn påvirkes av disse rytmer - og starter å utforske og skape sine egne rytmer.

Barnas spontansang blir stadig mer rytmisk med alderen. Fra en sped begynnelse som melodisk "babbel" (1 år - 18 måneder), kan barn allerede ved det andre leveår, begynne å ramme inn sine melodier med en gjenkjennelig pulsfølelse. Rundt 3 år kan vi ofte høre begynnelsen av en taktfølelse og gjentatte rytmiske mønstre i barns spontansang. Særlig barn med tilgang til musikkaktiviteter i barnehagen samler et repertoar av sanger, vers og rytmisk tale som danner modeller for videre eksperimentering. Førskolebarns forsøk til å gjenta sanger og melodier de har hørt, blir mer presis (i både rytmisk og melodisk gjengivelse) innen de nærmer seg skoleålder.

Moorehead og Pound (1978) observert at førskolebarn klarer å danne en jevn puls, men uten den betoning som er med på å skape taktfølelsen. Såkalt "beat competance" er vanligvis tydelig i de fleste 6-åringer, og mange barn utvikler evnen til å gjenta rytmiske mønstre og skape en stabil rytmisk puls før de begynner på skolen. Innen barn har begynte i 1-trinn kan de ofte skille mellom rask og langsom, og lang og kort. (En slik begrepsdannelse er kun mulig etter at barn har lært begrepene "samme" og "forskjellige"). Utvikling av disse sentrale rytmiske begreper forbereder forståelsen av rytmisk notasjon (selv om språklige leseferdigheter pleier å utvikle seg 6-15 måneder i forkant av leseferdigheter knyttet til et notebilde).

Før 8-års alder er rytme den sterkeste faktor i barns oppfatning av musikk (Funk,1977). Regelmessige rytmiske mønstre er raskere oppfattet av barn enn uregelmessige rytmiske mønstre (Sink, 1983). Når tempoet er jevnt, er det karakteristisk at barn gjentar et rytmisk mønster raskere enn modellen. Barn har en tendens til å øke tempoet ved hver repetisjon av mønsteret (Grieshaber, 1987). Rytmisk nøyaktighet ivaretas bedre med enkle, grovmotoriske bevegelser (mirrored movement) enn med kompleks grovmotorikk (asymetrical sensory-thythmic movement). Grovmotoriske bevegelser med armer eller overkroppen er lettere enn tilsvarende bevegelser med bena (som marsjering eller tramping. Bevegelser med et sluttpunkt er enklere enn bevegelser uten et bestemt sluttpunkt (Jordan, 1994).

Store deler av barnas rytmeforståelse utvikler seg uten instruksjon. Evnen til å fremføre, kode rytme i form av notasjon og dekode notasjon gjennom lesing, er aktiviteter som trenger kyndig veiledning. Forståelse av et skriftlig notebilde, er avhengig av at rytmiske begreper har etablert seg først som fysiske erfaringer hos barna. Forståelse er også avhengig av en effektiv læringsmetodikk som ikke presenterer begrepene i feil rekkefølge, eller med feil betydning og verdier. Mangelfull metodikk kan forårsake såkalt "proaktiv interferens", d.v.s. at den måten barna lærer et begrep på, kommer i veien for senere begrepslæring.

Barns viktigste rytmiske ferdigheter består av å kunne bevege seg i 2-takt og 3-takt etter en jevn rytmisk grunnpuls. Edwin Gordon har forsket mye på utvikling av melodiske og rytmiske ferdigheter i de først seks leveår. Hans arbeid gir et solid, faglig utgangspunkt for tilpassing av rytmeaktiviter for ulike alder.

Alder

Utviklingsaktivitet
0-1 år
Viser rytmisk vugging, gynging og andre grovmotoriske tegn
1-2 år
Viser "babbel" i uregelmessige rytmiske mønstre
Danseaktige rytmiske bevegelser
2 år
Synger spontansanger bygd rundt regelmessig rytmisk puls og gjentatte rytmiske mønstre
3 år
Synger spontansang med følelser for taktart og med regelmessige og gjentagende rytmiske mønstre
Imiterer korte rytmiske mønstre
4-5 år
Følger i takt etter en etablert rytmisk puls og klarer å tromme med
Begynner å utvikle rytmisk klapping og tromming
Imiterer korte rytmiske mønstre på instrumenter (trommer, rytmepinner, xylofon, osv.)
6-7 år
Klarer å skille mellom lang og kort, og rask og langsom
Kan fremføre sanger raskere og langsomere
Kan fremføre, lese og skrive enkle rytmer etter relevant instruksjon (åttedels-, firedels- og halvnoter)
8-9 år
Kan fremføre, lese og skrive enkle punkterte- og synkoperte rytmer etter relevant instruksjon
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i 2/4, 4/4, 6/8 og 3/4 takt
9-10 år
Kan fremføre, lese og skrive enkle sekstendelsrytmer (uten punktering. ikke i 6/8) etter relevant instruksjon
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i alla brev og sammensatte taktarter (9/8, 12/9)
10-12 år
Kan fremføre, lese og skrive punkterte åttedels- og sekstendelsrytmer
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i asymetriske taktarter (5/8, 7/8) etter relevant instruksjon

Kilder:

- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.

- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997

- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995

- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.